Kilde til fornyet håp

Få har fulgt Lia Gård så lenge som Ragnhild Jordet. Sammen med mann og barn var hun med på familieretreat alt i 1989. Så glad ble hun i stedet at hun gikk inn i styret, da Stiftelsen Lia Gård ble opprettet.  

– Det er meningsfylt å få stå sammen med flere dyktige mennesker av god vilje i styret.  Jeg håper at vi sammen kan bidra til at Lia kan leve videre, og være et sted der både de som bor og arbeider på Lia, og gjestene, kan erfare Gud. Men veksten i aktivitetsnivå, med tilhørende overgang fra familievirksomhet til stiftelse, krever også mye.  Som Sigmund har sagt, trengs det i denne sammenheng en rekke undre, sier Ragnhild Jordet.

Hun hadde selv oppveksten på Stange i nærheten av Hamar og bodde der til hun var 13 år. Da flyttet familien til Elverum. Etter endt utdanning som lege, flyttet hun tilbake dit da hun og mannen Arne fikk sitt første barn. I 30 år var hun fastlege, de siste årene også daglig leder av et kontor med seks leger. Hun er nå medisinsk rådgiver i NAV.

– Da vi flyttet til Elverum, fikk vi kort vei til Lia. Vi hadde gjort oss gode erfaringer med retreat på Sandom og Tomasgården. Da en nær venn av oss, som også var en nær venn av Ingeborg og Sigmund, fortalte om et pågående arbeid med å etablere familieretreater på Lia, ønsket vi derfor å prøve ut om dette kunne være noe for oss, forteller Ragnhild.

Et godt sted å være.

Drahjelp

De innså betydningen av drahjelp for å formidle troen til neste generasjon. Samtidig kjente de selv behovet for å kunne trekke seg tilbake til retreatens stillhet og få påfyll i en travel hverdag.

– Hva har Lia betydd for deg og familien?

– Begge våre nå voksne barn har uttrykt at å reise ofte på Lia, er det viktigste vi har gjort som familie. De er begge klare på at Lia har vært svært vesentlig for deres trosutvikling. For oss som familie, har det vært utrolig berikende å kunne reise til et sted der både voksne og barn fikk påfyll, både som enkeltindivider og familie. Barnas behov ble tatt på alvor på Lia og barna fikk jobbe med de samme bibeltekstene som oss voksne, sier Ragnhild Jordet.

– De voksne fikk være i stillheten. Det var fint som familie, å erfare fellesskap i både tidebønner, familiesamlinger og lek i fritiden. At barn og voksne arbeidet med de samme tekstene, skapte også grunnlag for felles refleksjon og samtale i familien. Ingeborg og Sigmund viste oss gledens Gud. De ga og innspill til hellighet i familiens hverdagsliv med ritualer, som lystenning, stillhet, bibeltekster, sanger og enkle mini-liturgier.

Stor variasjon

– Hvordan opplever du at Lia har utviklet seg?

– Det har vært spennende å få være med og delta i hvordan Lia har utviklet seg. De første årene var hovedvekten lagt på familieretreatarbeid. Så kom i tillegg et betydelig antall kurs i retreatramme. Her var en stor variasjon i temaer, foruten ignatianske retreater og pilegrimsarbeid. Parallelt med denne aktivitets-veksten har det, som kjent, blitt nødvendig med en organisatorisk endring fra familievirksomhet til stiftelse.

– Hva betyr Gud i ditt daglige liv?

Gud er for meg en nær venn i det daglige. Han er selve livsgrunnlaget og retningen for livet mitt. Han er også kilden til en dyp glede under alt som skjer gjennom hverdagens ups and downs.  Og når livet oppleves krevende, er en vesentlig kilde til fornyet håp og glede for meg å sette meg ved pianoet og synge og spille Taizesangene igjen og igjen. Også en inspirasjon fra Lia, forteller Ragnhild.

Hode, hjerte og hender

– Hva har det gitt deg å være lege?

– Jeg blir vist tillit og opplever dette som et særdeles engasjerende arbeid. Jeg lytter til andre menneskers historie og prøver å være til hjelp. Noen ganger kan det oppleves ensomt å ta beslutninger. Det er da viktig å drøfte faglige dilemma meg kolleger og selvfølgelig holde seg faglig oppdatert. Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker. I arbeidet som fastlege er det bruke for både hode, hjerte og hender. Et særdeles givende arbeid!

– Hva kan stille meditasjon bety for landets kristne i fremtiden?

– Stillhetsarbeid med Jesus-meditasjon, stille andakt, kontemplativ bønn og sangskatter, som Taize-sangene, er for meg hjelpemidler til å søke Gud. Jo mer travle liv vi fører, og jo mer mangfoldige impulser fra ulike medier vi fyller oss med, desto viktigere blir steder der vi kan få erfare Gud «i lyden av skjør stillhet», sier Ragnhild Jordet.