Skjønnhet og ro i musikken!

Gjennom fiolinen har jeg en heldig inngangsbillett til en rik verden, sier Dag Anders Eriksen.

Lia Gård har med årene knyttet til seg flere profesjonelle musikere. Fiolinisten Dag Anders Eriksen er en av dem. Han kom første gang i kontakt med Lia i 1993. I sommer var han med da Pilegrimshuset ble innviet.

– Lia Gård har en åpenhet for å ta imot ulike ressurser. Hit kan folk komme med sine gaver og oppleve at de blir brukt på en god måte, sier fiolinisten Dag Anders Eriksen.

24. juni spilte han på flere av arrangementene da Pilegrimshuset ble innviet. Sammen med seg hadde han Tor Selmer på fagott, Elia Kaden på fiolin og Karoline Barbøl på piano. Musikken skapte en egen feststemning på arrangementene.

Fulgt utviklingen

– Tor Selmer dro meg med til Lia første gang. Siden har jeg kommet igjen år etter år. Jeg var der før Nylia ble bygd og har fulgt utviklingen. Vi har sett hva vi kunne få til i retreatformatet og har vært med på å utvikle musikkretreatene, forteller Dag Anders Eriksen.

Han innrømmer at de noen ganger «løper» og øver som piskede skinn. Det blir ikke alltid mye retreat på dem. Men, sier han, ingen ting er så stille på Lia som etter en retreat. Derfor kommer han gjerne en dag før og reiser en dag etter, for å kjenne stillheten på kroppen.

Her ser vi han på storskjerm under Bergen Filharmoniske Orkesters konsert i Nygårdsparken i Bergen.

Møte med Dag Anders er en opplevelse. Vi kommer for første gang i kontakt da vi begge vandrer på stien ned til Storsjøen. Han forteller at han til daglig arbeider i Bergen Filharmoniske Orkester. Det viser seg at vi nesten er naboer i Bergen.

– På Lia går vi inn i en ferdig struktur. Her er måltider og tidebønner. Det hjelper både meg og andre besøkende veldig. Lederne er flinke til ikke å legge for sterke føringer på det vi gjør. Vi får være oss selv, sier han.

– Noen ganger kan gamle liturgiske strukturer og bønner virke vel så sterkt som en mer eksplisitt forkynnelse. Forskjellige mennesker har forskjellige behov til forskjellige tider, og det er god hvile i det å bare få delta i en såpass slitesterk tradisjon, sier Dag Anders Eriksen.

Det gode liv

– Hva gjorde at du begynte å spille fiolin?

– Musikken levde i familien. Begge mine besteforeldre var amatørfiolinister. Min farfar var gruvearbeider i Kirkenes tidlig i forrige århundre.  For ham representerte musikken drømmen om det gode liv, at mennesket ikke lever av brød alene. Han oppleve at postmannen hadde med seg en fiolin og ble hektet. Uten postmannen hadde jeg kanskje ikke blitt musiker. At jeg ble profesjonell musiker, var stort for min farfar. 96 år gammel var han på en av mine første konserter, forteller Dag Anders.

Hans far ble en entusiastisk amatørcellist og tok han med til en barnekonsert arrangert av Oslo Filharmoniske Orkester. Hans mor var fra Nord-Odal. Hennes far spillemann og smed, komponerte danselåter og spilte opp til dans for hele lokalsamfunnet i flere tiår. Familien sang og danset, og denne erindringen av sang og dans sitter dypt i Dag Anders selv den dag i dag.

Stor musikk

– Hva er det med fiolinen?

– Mye musikk er skrevet for dette instrumentet. Her er stor litteratur. Vi kan gå inn i en tradisjon som finnes der. Instrumentet ligger også tett inn på kroppen og inviterer på en måte musikken inn. Vi bruker også kroppen på ulike måter når vi spiller på en fiolin. 8 år gammel begynte jeg å øve. Å spille fiolin ble snart like automatisk som det å kjøre en bil.

– Hvor er du oppvokst?

– Mine foreldre flyttet til gamle Sørum kommune, som i dag er en del av Lillestrøm. Siden musikken var noe jeg hadde med meg og høyere utdanning var tilgjengelig, var det naturlig å satse på musikken.

– Hvordan tror du Lia kan utvikle det musikalske?

– Jeg tror de skal fortsette å gjøre det de gjør. Det er jo flott at en profesjonell musiker, Karoline Barbøl, er ansatt der. Lia har blant annet også knyttet til seg Wolfgang Plagge og Ulla Käll.

Dag Anders Eriksen opplevde at musikken levde i familien hans.

«Innsatt»

– Hva gjorde at du begynte i Bergen Filharmoniske orkester?

– Jeg studerte i London fra 1990 til 1992 og fikk prøve meg litt i flere norske symfoniorkester. Raskt fikk jeg jobb i Bergen Filharmoniske Orkester. I dag, 55 år gammel, er jeg vel mer å regne som «innsatt» enn ansatt. Musikere kommer og går. Men musikerne tar var på kunnskapen om hvordan vi spiller. Her er en vekselvirkning mellom å gi og å få, sier Dag Anders Eriksen.

Han opplever at alle ønsker å gjøre sitt beste. Musikerne er ikke bare sterke individualister, men ønsker å gjøre noe sammen. Derfor har orkesteret de siste årene blitt så anerkjent i Europa.

– Hva gleder du deg over?

– Ro og skjønnhet og mennesker jeg møter. Det er noe spesielt med musikken. Her er stadig noe som snakker til meg på nye måter. Gjennom fiolinen har jeg en heldig inngangsbillett til en rik verden, sier Dag Anders Eriksen.